Cape Coast og Kakum nasjonalpark

I helga har vi vært på "ferie" i Cape Coast, og som den lille kjernefamilien vi er hadde vi både brød og nugatti i sekken i tilfelle harde tider. Turen til Cape Coast ble unnagjort med Tro-Tro, en slags minibuss med aka kassebil med hakket flere seterader enn tillatt i Norge. Dessuten er det alltid plass en til, og selvfølgelig en PC eller en kurv appelsiner. Vi var 16 mann med tilhørende sekker og stæsj, en PC og muligens tre papegøyer. Papeøyene så vi lite til, men for alt vi veit kunne de ha vært der et sted…

Sammos guesthouse oste av sjarm, var både autentisk og pittoreisk (les; shoestring standard). Vi betalte 10 kroner ekstra for eget bad på rommet, noe som var veldig bra i kombinasjon med rom i andre etasje. Da var det nemlig ikke så langt ned til vannkrana hvor man måtte fylle bøtta man trengte for å skylle ned i do. Hurra. Rommene var nydelig utsmykket med et fravær av kunst, under mottoet at "less is more". Veggene var sjokkgusjegrønne, og de passet veldig godt sammen med den blekrosa myggnettingen Anders hadde med.

Karoline, Anders og Sunniva bestemte seg for å utforske byen etter at Sandra hadde krabbet i seng, noe som viste seg å bli to timer med vandring på måfå. Vi gikk på kryss og tvers, ramlet innom tre begravelsesfester og vi ble generelt ledd av på en mindre hyggelig måte enn det vi er vant til fra sjarmerende Winneba. Og de som sier at det ikke regner i Afrika tar feil. Grundig feil. På et visst tidspunkt åpnet himmelen seg, heldig for ass at vi akkurat var under tak. Torden, lyn, høy musikk, klamhet og en betraktelig svetteproduksjon preget natta, og vi kunne nok vært mer uthvilte da det var på tide med frokost på taket. Vi ble kjempeglade for pannekaker, det var verdt å vente 90 minutter på dem faktisk.

Slavehandel. Afrikanere som selger afrikanere. Tiden var kommet til en guidet tur i Cape Coast Castle, hvor vi fikk en innføring i afrikansk slavehandel. Fangehullene og "door of no return" gjorde sterkt inntrykk på oss, og guiden fortjener skryt. Det som kan overraske mange er at Danmark-Norge var en del av slavehandelen, og at de i en kortere periode styrte handelen ved Cape Coast Castle.

Kakum, kobraer og hengebroer. Vi gjentok Tro-Tro suksessen fra fredagen og reiste til Kakum. Nå har vi blitt såpass drevne at vi handler mat gjennom vinduet i veikryss. Kakum er en nasjonalpark i en fantastisk regnskog, med et yrende dyreliv som gjemmer seg godt i trærne. I etterkant gikk det rykter om en sovende kobra i et tre ved plattform to, men rykter får være rykter. Ergo, vi så ikke så mange dyr, men hadde en fantastisk "canopywalk".

En canopywalk er hengebroer som strekker seg fra tre til tre, hvor man verken kan se bakken på grunn av tett vegetasjon eller toppen av trærne fordi de er så store og majestetiske. Det var en utrolig opplevelse som selv ikke de med høydeskrekk ville vært foruten. Som de hardbarkede vikingene vi er så lar vi aldri en ekspedisjonsmulighet gå fra oss. Derfor fikk vi den ære av å gå i skogen med japanere i lakksko, og en guide som kunne veldig mye om trær. Vi ble også vist treet som "cane’n" lages av.

Heimat fra Kakum var det ikke akkurat flust med Tro-Tros, og vi sparket sand rundt i grøfta før vi endelig fikk skvist oss inn i to ulike biler. Hos Sandra og Sunniva kunne man telle 27 hoder, og det var ingen tvil om at man kunne stable mennesker i høyden.

Tenkenøtter: Om man tilbringer masse tid med folk som konsant har en bad hairday, blir man da sveiseblind?