Ekspedisjon til Accra =)

Tradisjonen tro reiser man på eventyr i helga, og forrige helg satte vi kursen mot Accra sammen med gudene vet hvor mange amerikanere. Etter en time på veien, en time i kø, 15 minutters bestikkelser hos onkel politi, satte vi oss inn i en taxi med stø kurs mot.. eeehh.. accra shopping mall? Eller het det shopright? Eller var det Makola market? Vi hadde i hvert fall en rekke trivelige omveier som inkluderte mye stæsj til lite cash. Anders forlot reisefølget relativt tidlig (siden han følte han hadde sett et kjøpesenter tidligere, han er jo fra shoppingmekka på riktig side av Mjøsa, nemlig Gjøvik) og vandret bekymringsløst rundt i Accras bakgater.

Sandra i skrivende stund: ”Gikk du på noen spennende toaletter?” Anders: ”Ja, jo, jeg gikk på do på Mamma Mia.”

På sin vandring i gatene fikk han en halvannen times innføring i rastafarireligionen, prutet på et maleri, kjøpt seg Jesussandaler som matcher imaget, noe ufrivillig et armbånd med påbrodert navn i rastafarifarger, to par solbriller, et kjede, ”Marakech” – et afrikansk spill og byens beste og dyreste pizza. Anders var rett og slett storfornøyd med dagen, til tross for manglende hale av søte norske jenter.

For jentene sin del gikk turen til ”Shoprite”, etter mye frem og tilbake med taxi. Enkelte amerikanere ble på gråten og trengte en hand å holde i da de innså at dette var et lite shoppingmall med aircondition, kino og ”foodcourt”. Vi andre jentene kunne styre begeistringen, det var tross alt vestlige varer til dobbelt pris av hjemme i Norge. Sjokolade fikk vi ihvertfall tak i for første gang siden vi dro, og den gjorde susen selv om den kunne fortæres med skje.
Accra er mye mer hektisk enn fredelige Winneba. Makola market var preget av mat, smykker, tranghet, svette, krydder og rare lukter. Selgerne i Accra er veldig mye mer aggressive enn ”hjemme” i Winneba, og det gjør dem ingen ting å fotfølge et par hvitinger i over en time for å selge noe. Vi ble anklaget for å unne ”en bror” et liv i rennesteinen, spesielt den vondhjertede Sunniva som har store vansker med å avvise folk hardt og brutalt. Til slutt hadde man ikke kjøpt mer enn fire vesker og en kjole som var gått opp i sømmene (nei, det er ikke lurt å shoppe i mørket). Kinamat. Jentemiddag. To amerikanere og jentegjengen fra Norge. Det var utrolig hyggelig, og det frister selvsagt til gjentagelse!

Kirken. Kjerka. Church of Christ, og jaggumeg var ikke Jesus til stede!! Presten stod på talerstolen og pekte på Anders og kalte han Jesus – for det var det et lite barn som hadde løpt til presten og sagt tidligere. Det var friends’ day i kirken til Anders sin lærer, og hun hadde invitert oss alle til å være med i gudstjeneste. De neste tre timene gikk saktere enn håpet, men ble avsluttet med et kalas av dimensjoner, bestående av bokstavkjeks som ikke var bokstaver og brus. De tre timene var faktisk verdt det bare ved å se hvordan ansiktet til lærerinna lyste opp da hun så oss. En het omfavnelse og tidenes største smil… Fordi gudstjenesten fløy av sted på lokalt språk, fikk vi utnevnt hver vår tolk som tok jobben alvorlig, og hele tiden avsluttet med retoriske spørsmål. Skulle man svare, nikke, smile, se på tolken, eller kikke på presten? Ja. Gudstjenesten ble preget av mye fantastisk sang, og ikke minst prekener. Det er i hvert fall artig å ha vært i kirken, i og med at religion spiller en sentral rolle i livet til de fleste menneskene vi omgås.

”Da er det nok om kjerka!” (Sitat Karoline).
”Kan jeg gå og legge meg NÅ da?” (Sitat sandra kl. 20.18)
”Vær litt seriøs nå Sunniva…”

I dag har vi vært på besøk hos Sandra og Karolines lærer og spist banku og okro soup. Suppa er semislimete, og ikke blant Sandras favoritter til tross for at hun sluker det meste som er av lokal mat. Det er i hvert fall veldig trivelig å ha blitt invitert, og vi er imponert over hvor flinke alle her er til å dele selv om de ikke eier mye. Igjen et bevis på ghanesisk gjestfrihet.

Tenkenøtter: Hvordan finne frem til et av Accras 50 markeder når man verken vet hvor det ligger eller hva det heter? Hvordan overleve magesjau når den halve doen som finnes på praksisskolen er låst med hengelås? Hvordan snike seg unna skravlesyke tyskere på eget hotell? (svar: røm fra åstedet, og la en venn i stikken).
- ”Jeg var faktisk hyggelig ganske lenge!” (Sitat Karoline).