Vi inntar Winneba…

Inntar og inntar fru Blom. Vi har blitt tatt med til den mest utaskjærs puben Karoline har sett noen sinne. Det er ikke bare puben som er utaskjærs, men også innkvarteringen. Uten å virke for negative kan vi opplyse om at dette gudsforlatte oppussingsobjektet (eller var det prosjektet?) forlates i morgen til fordel for Lagoon Lodge. Der slipper til og med Anders å være isolert på enecelle i tredje etasje i en tom og forlatt bygning. Afraid of the dark? Should not be.
For å vinkle ting mer positivt har vi ubegrenset tilgang på kjeks og dopapir rundt frokosttider – dersom butikken er åpen, vel og merke.

MEN: Vi er takknemlige for Geirs forelesning om kultursjokk. Dagen i dag har bydd på mange sterke inntrykk, og for så vidt artige opplevelser. For eksempel da vi uforberedt gikk inn på en forelesning med 200 ghanesiske studenter som tok oss i mot med rungende latter… Dette er et smilets land hvor man ikke tar seg selv alt for selvhøytidelig. Folk er nysgjerrige på oss og vil bli bestevenner, eventuelt bli lykkelig gift i tre måneder. Vi har allerede fått en smakebit på hva ”African time” kan innebære. Eksempelvis at å skulle slukke et lys på kontoret kan ta en time, noe som kan være en utfording for svette nordmenn med malariaangst sittende i baksetet.
Vi gleder oss til morgendagen da vi er blitt lovet en omvisning i Winneba og en tur til stranda. Og forhåpentligvis inntar vi kveldsmat på Lagoon Lodge mens vi bevitner en vakker afrikansk solnedgang. ”Ååååh, jeg gleder meg..” (sitat Anders under gjennomlesning..)

Sitat Sandra: ”Så sier ubekreftede kilder at.. jeg legger meg nå, god natt” (12.jan kl 21.10)
Anders savner mamma. Karoline har til tross for lekre blå sandalstriper på føttene avslått et frieri. Sunniva har demonstrert hvor nyttig beherskelse av interkulturell kompetanse kan være.

Tenkenøtter: Hvordan forlate campus uten å nevneverdig fornærme noen? Hvordan benytte seg av et privat toalett, gjentatte ganger, tilhørende en liten bar uten å være for pågående? Hvordan få hovne føtter til å krympe inn i skoene igjen? Hvordan gjøre seg komfortabel uten sovepose, sengetøy, laken, dyne og med en pute pakket i plastikk?


Men kjære mødre, vi har det fint altså!